Døden

Gjennom min oppvekst som pastorsønn tenkte jeg ofte på døden. På hva som ville skje meg den dag døden kom til meg. Jeg lurte på hva som var dødens etterspill. Ville jeg råtne i jorden, brenne i helvete, eller danse i himmelen? Mot slutten av tenårene brøt jeg med min kristne tro, min fars menighet, og lurte på hva jeg nå skulle tro om etterlivet. Et standpunkt tok jeg: Fra nå av skal jeg ikke lenger tro, men jeg skal forholde meg til hva jeg vet.

Jeg vil si noe av det eneste sikre man vet i livet, er at man skal dø en dag. En annen ting man vet sikkert, er at ingen har kunnet bevise hva som skjer etter døden. Dermed er det eneste sikre i livet usikkert.

Tenk om det var annerledes? Tenk om du visste når du selv skulle dø? Ville du forblitt redd for døden – som de fleste mennesker er – når du visste at det «uansett ikke skjer før om mange år»? Kunne menneskets usikkerhet – døden – endret seg fra å være mest fryktet, til å bli minst fryktet, med visshet? Jeg tror dødens etterspill er sanseløst og uten noen form for bevissthet eller tanke. Etter døden vil jeg råtne og forhåpentligvis bli til god kompost. For at jeg skal kunne tro på et annet utfall etter døden, som at noe åndelig eller guddommelig skjer, så vil jeg ha bevis.

29368_10150191358265012_2800673_n

(Foto: Privat)

Tidlig i 20-årene tjenestegjorde jeg som Sanitetssoldat i seks måneders tjeneste for Forsvaret i Afghanistan, med intensjoner om å hjelpe lokalbefolkningen så godt jeg kunne. Dagen i forkant av deployeringen gikk jeg langsomt opp Karl Johans gate, og lurte på om dette kanskje var siste gang jeg kunne gå her. Jeg lyttet ekstra nøye til lydene fra byen jeg ikke skulle høre på lenge, luktet ekstra nøye på alle luktene, og var ekstra vennlig i blikket mot forbipasserende. Usikkerheten om at jeg kanskje snart kunne bli drept i Afghanistan, gjorde at jeg verdsatte livet mer. Et skritt nærmere døden, hadde blitt et skritt nærmere livet.

Jeg liker denne usikkerheten rundt døden. Jeg liker tanken på at ingen – ikke en gang jeg selv – vet når jeg skal dø. Usikkerheten gjør meg skjerpet. Den gjør at jeg setter mer pris på livet og alle valgene jeg har mulighet til å ta.

(Denne teksten ble først publisert i en VG+ sak den 9. juni 2016 der syv fagpersoner fikk i oppgave å skrive en tekst om døden. Link: http://pluss.vg.no/2016/06/09/2430/2430_23693109 )


https://www.googletagmanager.com/gtag/js?id=UA-134858633-1

window.dataLayer = window.dataLayer || [];
function gtag(){dataLayer.push(arguments);}
gtag(‘js’, new Date());

gtag(‘config’, ‘UA-134858633-1’);


Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.