2016: Kamp for frihet

Dette året startet bokstavelig talt med et brak. I februar 2016 hadde jeg nesten ikke sovet på en uke. Jeg var søvnløs. Tenkte på boklanseringen til meg og Tonje Egedius, samt lanseringen av VGTV-serien Frelst.

Tankene spinnet døgnet rundt. Hva ville folk tro om en mann som vokste opp med demonutdrivelser gjennom oppveksten? Som attpåtil utførte sin første demonutdrivelse på en middelaldrende dame som 13-åring?

Hvordan ville min egen far og tidligere pastor reagere på min åpenhet?

Jeg klarte ikke sove. Men dro på min tidligere jobb som vekter på Oslo S som normalt. Etter nesten fem-seks dager uten søvn kollapset jeg på jobb. Jeg besvimte. Landet med hodet først og husker ingen ting de neste to-tre timene.

passed-out

(Her får jeg god hjelp fra kolleger)

Jeg våknet på akutten på Ullevål hvor jeg tilbragte de neste fire dagene.

img_4895

(Omtåket og uten visshet om hva som hadde skjedd tok jeg en selfie på akutten for å se kuttet)

Søvnproblemene løste seg med sovepiller. Og nå ventet jeg. På å utlevere min forhistorie. Jeg skulle for første gang fortelle den fulle og hele historien fra alt jeg hadde opplevd, og alt jeg hadde utøvd på andre.

Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til å utlevere min egen og andres historie. Mitt ego har lyst til å holde kort tett til brystet og bare dele med nære venner. Men siden jeg vet at så mange flere enn meg vokser opp i religiøse lenker uten tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet ønsker jeg å ofre eget ego for å hjelpe andre.

Jeg har alltid båret på skam over min egen fortid. Følt meg mindreverdig. At jeg var et avvik.

Det jeg ikke visste. Var at min åpenhet ville drepe min skam.

På episode fire av VGTV-serien «Frelst» møter jeg Rut Helen Gjævert – som er tidligere soldat i Jesus Revolution Army. Jeg forteller om en barndom fylt av åndelig krig, demonutdrivelser og angst for helvete.

img_5115

(Fra episode 4 av VGTV-serien Frelst)

I slutten av episode fire kommer min far og tidligere pastor, Jan-Aage Torp, med et tilsvar til hva jeg forteller. At min far forsøker å så tvil om min troverdighet kjentes som et dypt svik. Ikke nok med at han påførte oss så mye, men nå skal han også forsøke å ta fra meg troverdigheten i min egen historie.

Min far sier jeg aldri var tilstede på Healing Centeret, der jeg fortalte om demonutdrivelser som hadde skjedd, og at jeg sluttet å gå i menigheten før oppstarten til Healing Centeret. Min far legger også til at demonutdrivelser aldri var en del av menighetslivet, og at tematikken ikke ble berørt i min oppvekst.

Min far og tidligere pastor lyver. Og jeg kan bevise det.

Jeg er fortsatt i besittelse av møtereferatene til Oslokirken fra 2007:

  • Den 3. oktober 2007 står noe som er i sterk kontrast til min fars påstand om at jeg aldri var tilstede på Healing Centeret som ble opprettet i september 2007. Det står at jeg var en arbeider på Healing Centeret.
  • Den 14. juli 2007 står noe som kan forklare min fars motvillighet til å innrømme at demonutdrivelser var en del av vårt menighetsliv. Det står at demoner ikke nødvendigvis kommer til å bli nevnt, bare at folk kan komme og få problemene sine løst.

Videre kan jeg nevnte at det finnes mange kilder fra Seierskirken og Oslokirken som bekrefter min historikk som er beskrevet i «Jesussoldaten».

12794391_1049889008407042_7618457867291589723_n

(“Jesussoldaten” er nå tilgjengelig på lydbok – hør klipp her)

15. mars er jeg og Tonje Egedius på TV2s God Morgen Norge. Der møter jeg min far på en direkte sending. Hjertet dunket febrilsk i det nedtellingen kom: 10, 9, 8, 7… Så blinket kameralyset over på rødt.

godmorgennorge

(Første møtet med min far på 2 år)

Jeg var stresset over hva min far kunne komme til å si, og hvordan jeg skulle forsvare eventuelle påstander, hersketeknikker og ellers fortelle min historie slik at seere kunne forstå konsekvenser av rettighetsbrudd i fundamentalistiske kristne trossamfunn.

16. mars er jeg gjest i studio på Dagsrevyen. Jeg beklager offentlig min deltakelse i demonutdrivelser i Oslokirken. Det drepte skammen jeg hadde i tilknytning til det.

Min far var ikke glad for at han ikke hadde fått samtidig imøtegåelse i mitt intervju på Dagsrevyen. Så dagen derpå, den 17. mars, hadde vi hvert vårt innslag på Dagsrevyen etterfulgt av at vi møttes til duell i Debatten.

skjermbilde-2016-10-10-kl-15-11-13

(Jeg og min far og tidligere pastor i Duellen. Debatt om barn i religiøse miljøer)

Beina mine dirret. Jeg sto ansikt til ansikt med min far og tidligere pastor som benektet deler av min historie. Det var på mange måter utfordrende.

Jeg forsto at jeg hadde vært naiv. Jeg trodde oppriktig at en pastor ikke kan lyve – ettersom det er en synd i følge De ti bud og Bibelen for øvrig. Jeg trodde min far ville bekrefte og beklage hva som hadde skjedd. Det skjedde ikke.

En debatt begynte i landsdekkende aviser og kristne aviser. Om korrupt religion. Om usunt og skadelig religiøst lederskap. Om brudd på barnekonvensjonen og menneskerettighetene i religiøse miljøer.

vg-forside

Så kom de skamløse arabiske jentene på banen. Historier om ekstrem sosial kontroll så offentlighetens lys. Jeg så mange likhetstrekk mellom deres historier og historier jeg har hørt fra fundamentalistiske kristne miljøer.

Neste år vil også bli spennende. For noen uker siden fikk jeg vite at Fritt Ord har tildelt 100 000 i pengestøtte ifm et nytt bokprosjekt jeg skal begi meg ut på.

Jeg håper alle får et godt nyttår, og at 2017 vil bli et år med enda mer frihetskamp og kamp imot rettighetsbrudd!

img_5265

(“Jesussoldaten” var på topp 10-listen til Ark. Kjøp den her: https://www.tanum.no/tanum/search/search.action?query=jesussoldaten)


Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.