Placebo og kristen helbredelsesindustri

Hvorfor helbreder Gud som oftest hodepine, men ikke de blinde eller de som sitter i rullestol? Hvorfor kunne ikke Gud få avkappede armer til å vokse ut foran øynene våres? Dette var spørsmål jeg stilte meg selv under oppveksten min som pastorsønn i et ytterliggående kristent miljø. Jeg tenkte at hvis Gud sørget for at denne slags mirakler skjedde foran folks øyne, så ville jo alle måtte tro at Bibelens Gud var ekte og mektig, for så å bli kristne.

Det florerer av historier i kristne miljøer om sinnsyke mirakler og helbredelser som visstnok skal ha skjedd. Om døde som har blitt vekket til live, om spedalske som var blitt friske, om ben og armer som har vokst ut, døve som fikk hørselen igjen eller blinde som fikk synet – men det fantes aldri noen som kunne bevise noen av miraklene.

De få og korte periodene i løpet av mine tenår der jeg tvilte på om Gud virkelig fantes, så kunne jeg sitte litt irritert på stolradene på helbredelsesmøter for å si til Gud: Hvis du virkelig er ekte så kan du jo se til å få han mannen der som sitter i rullestol til å gå? Eller å få det beinet på hun dama til å vokse ut?

Det var skuffende stille fra Gud, både i kraft og handling. Intet skjedde og helbredelsespredikantene kunne stort sett bare kurere dårlig selvfølelse og hodepiner. I løpet av mine 19 år i miljøet så jeg aldri et mirakel eller en helbredelse som ikke kunne forklares på rasjonelt vis.

Jeg ønsket å se noe mer. Jeg ønsket å se noe skikkelig stort slik at jeg aldri igjen kunne tvile på at Gud var ekte, samt at jeg for alltid i fremtiden kunne si: «Jeg vet Gud er ekte fordi jeg så et stumpbein vokse ut». Men det gjorde jeg aldri. Og alle gangene jeg hørte historier fra Afrika eller andre land langt vekk, om døde som var blitt vekket til live eller døve som begynte å høre, så kunne jeg irritere meg over at ingen av de surrealistiske påstandene ble dokumentert med dagens digitale hjelpemidler. Hvorfor ble ikke CNN kontaktet for å bevise både for meg og all verdens folk at en kristen predikant vekket en person opp fra de døde? Hvor ble det av avisutklippene med intervjuer fra lamme som ble friske eller blinde som fikk synet tilbake?

Om du spør dagens bokstavtro kristne om hvorfor ikke Gud kan bevise sin makt foran alle – gjennom en utvilsom helbredelse alle kan se – så vil svaret kunne være at Gud ønsker at alle skal tro uten å ha bevis. Gud ønsker tydeligvis ikke å gjøre det lett for mennesker å tro på han, på tross av at det nye testamentet er full av eksempler på de første kristne som helbredet spedalske og kastet ut demoner i full offentlighet, påfulgt av at mennesker kom til å tro på Gud og Jesus nettopp grunnet overnaturlige hendelser de var vitne til med egne øyne.

Hundrevis av bøker, prekner og tidsskrifter er blitt publisert med historier om Guds helbredende og mirakuløse kraft. Helbredelsespredikanter som Surprisa Sithole har fortalt sin historie mangen ganger – også i Norge – om at han har vekket opp en person fra de døde. Men bevis har aldri blitt presentert, selv om han samler inn store pengesummer.

Det er nemlig styrkende for en kristen sin religiøse overbevisning å høre historier om angivelige mirakler som skjer. I tillegg ønsker selvfølgelig kristne å donere sine penger til menn og kvinner som utøver overnaturlige mirakler fremfor de som ikke kan operere med Guds overnaturlige helbredende kraft. Så fremt predikanter står på scener å skryter av at mange blir kristne på deres møter samt at mange også blir helbredet, så åpner de fleste kristne ukritisk opp lommebøkene for å støtte arbeidet.

I etterkant av å ha forlatt den kristne troen jeg vokste opp med så har jeg sett tilbake på mye av hva som skjedde med skepsis. Hvorfor var det slik at både Bibelen og helbredelsespredikanter gjentok til det kjedsommelige at man måtte tro før Gud kunne helbrede en? Hvorfor ble noen friske fra mindre plager som hodepiner og vonde tær, mens blinde, døve og lamme forble syke?

Placebo-effekten er blitt mitt svar på denne undringen, som er en medisinsk bevist effekt som spiller på det psykiske potensialet som ligger i menneskers forventning og tro. Forskere fant ut at det å dele ut medisin som ikke fungerer og informere pasientene om at medisinen fungerer, vil resultere i at syke pasienter ble friske. Riktignok gjelder dette stort sett kun for mindre plager og mindre alvorlige sykdommer, noe som gav meg en god forklaring på hvorfor det stort sett bare var hodepiner og vonde tær som ble helbredet og ikke de mer utfordrende sykdommene.

Jeg har ikke vært på ett eneste helbredelsesmøte uten at helbredelsespredikanten først har fortalt drøssevis med historier om mennesker som har blitt helbredet. Først etter at forsamlingens tro er like høy som taket, så blir folk bedt for. Dette er en av nøklene til at placebo kan fungere: Troen og forventningen må være på plass først. Og nettopp det samme står det om i Bibelen, at man må tro før Gud kan gjøre sitt allmektige verk og fjerne sykdom. På denne måten kan man si at helbredelsespredikanter bevisst eller ubevisst spiller på placebo-effekten.

I det kristne miljøet jeg var fra så kunne man legge skylden på den syke for at vedkommende ikke ble frisk. Personen hadde enten ikke nok tro, hadde synd i livet sitt som holdt tilbake helbredelsen eller måtte få sykdomsdemoner kastet ut eller befalt vekk. Et sjeldnere argument jeg hørte var at enkeltpersoner måtte betale sin tiende til menigheten (ti prosent av inntekten) for å bli frisk, ettersom det var en synd og ikke betale tiende. Enkelte fikk også høre at de måtte be om tilgivelse for sine foreldres eller besteforeldres synder for å kunne bli helbredet. En dame måtte si fra seg statlige støtteordninger for blinde for å kunne bli frisk.

Dette med å ha tillitt og tro til Gud kan helbrede kan få beklagelige følger for enkeltpersoner. Mange kristenfundamentalister har heller latt sine barn dø fremfor å oppsøke legehjelp, nettopp fordi de måtte ha tiltro til Guds helbredelse fremfor den moderne legevitenskap. En jeg kjenner til måtte amputere beinet sitt ettersom han også hadde større tillitt til Guds helbredende evner fremfor norske leger.

I 2018 burde skolepensumet ivaretatt kunnskap om placebo-effekten, massesuggesjon og kritisk tenkning, for at sårbare eller ressurssvake mennesker ikke blir lurt av kristenfundamentalistiske miljøer. Alle burde vite hva placebo er og hvordan det kan fungere, slik at man ikke lures av minimalistiske helbredelser av hodepiner og vonde tær.

Helbredelsespredikanter som tjener seg rike på sykes elendighet eller forhåpninger om umulige helbredelser burde provosere oss alle.

Kronikken ble først publisert i VG i juni 2018: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/zL1Ll1/anders-vokste-opp-i-helbredelsesmiljoeet-hvorfor-helbreder-gud-som-oftest-hodepine-men-ikke-de-blinde?fbclid=IwAR2-p_NkF3tDfLBXiPSOoE1wwW7TvRQYkKLDNFbckYIc6fP1v0mXZ-l4REg

Kilder:


One thought on “Placebo og kristen helbredelsesindustri

  1. Jeg har selv mange lignende erfaringer og tanker som det du deler her, Anders.

    Placeboeffekten er åpenbart en del av bildet. På bloggen Kameratprat, som jeg skriver sammen med en god venn som fortsatt er i det trosmiljøet jeg har forlatt, har jeg skrevet om noen andre effekter som trolig også gjør seg gjeldende. Nedenfor er lenken til dette innlegget i fall noen er interessert.

    (I innlegget forteller jeg blant annet om en gang jeg selv trodde jeg ble helbredet for hoftedysplasi, og at jeg nylig har fått satt inn en hofteprotese. I dag (23.04.2019) har jeg fått byttet hofteleddet på den andre siden! For meg aktualiserer dette hele saken, derfor denne kommentaren.

    Jeg er veldig interessert i å høre hva du evt. tenker om det jeg skriver. Innlegget ligger her:

    https://kameratprat.wordpress.com/2019/01/15/13-helbredelse-ved-tro-eller-motsatt/

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.