Barnet som prøvde å grave ett hull til helvete

Du som har lest “Jesussoldaten” (Cappelen Damm 2016) husker muligens et av de første kapitlene der jeg forsøkte å grave et hull til helvete som fireåring. Jeg hadde nemlig hørt om noen som hadde gravd så langt ned i bakken at de hadde begynt å høre fæle skrik fra fortapte sjeler som ble torturert i helvetes flammer.

Da jeg hørte historien tok det ikke lange stunden før jeg fant frem sandkassespader sammen med en jevnaldrende kompiss og gravde meg nedover i hagen ved hushjørnet av den gule eneboligen jeg bodde i. Etter en 15-20 centimeter dyp grop tok jeg øret inntil og lyttet.

Jeg hørte ingenting som jeg kan huske, men noe jeg aldri kan glemme er den intense frykten jeg fikk for at jeg hadde provosert satan eller noen av hans demoner. Kanskje en av dem ville hoppe opp av gropen å ta meg? Frykten satt ikke i meg lenge, for jeg visste hva jeg skulle gjøre, som den gode Jesussoldaten jeg var. Jeg skulle befale demonen vekk i Jesu navn som det sto i Bibelen.

Min reise videre fra denne alderen kan du lese videre om i “Jesussoldaten”.

jesussoldatencover3
Trykk på bildet for å bestille “Jesussoldaten”

Legenden om skrikene fra helvete

I forbindelse med kronikken jeg nylig fikk publisert i Dagblandet (link nederst) og debatten som har fulgt, så ble jeg gjort oppmerksom på en historie rundt et video-opptak som virket gjenkjennelig. På slutten av 80-tallet hadde en gruppe arbeidere i Sibir i Russland borret seg ned over 14 kilometer og hørt skrik fra fortapte sjeler. I etterkant av denne hendelsen begynte også en video å sirkulere med disse skrikene – som senere har vist seg å ha blitt redigert sammen med lydeffekter.

Historien om skrikene fra helvete blir i følge Wikipedia (link nederst) startet av en finsk avis som blir styrt av en gjeng medlemmer av Pinsebevegelsen. I tillegg ble skrikene i filmen over redigert sammen med lydeffekter fra filmen “Baron Blood” (1972).

Jeg synes ikke det er rart at en gruppe Pinsevenner gikk til steget der de lurte folk til å tro på helvete når de selv tror på helvete og ønsker å redde verden med et “bevis” som kan få mennesker til å tro på bibelens “realiteter”. Selvsagt er det dypt problematisk etisk sett, men når man tror så sterkt er det lett å få skylapper på og til og med lyve, som Bibelen forbyr.

Samtidig er det viktig å spre faktaopplysninger i denne saken – spesielt til kristne – for det er fortsatt kristne som tror på denne historien og som kanskje også forteller om den til barna sine som et “sikkert bevis” på helvetes eksistens.

Ikke fordømm kristne

Jeg ønsker også å gjenta hovedpoenget mitt i en kronikk jeg skrev for VG i 2016 som heter “Trosfrihetens problem” (link nederst): Kristne foreldre som tror på helvete og forteller barna sine om helvete slik at de blir skremt, er ikke nødvendigvis onde personer. Foreldrene ønsker oftest det beste for sine barn slik at de blir reddet fra den evige fortapelsen.

Om en forelder derimot ikke tror på helvete og skremmer sine barn med helvete, så er forelderen en mishandler. Dette er et tankevekkende paradoks som jeg håper de fleste er klar over, slik at kristne ikke møtes med fordømmelse, men heller med forståelse, empati og sunn fornuft.

Linker

Kronikk i Dagblandet: https://www.dagbladet.no/kultur/uproblematisk-at-helvete-brenner-under-barns-fotter/71033835

Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Well_to_Hell_hoax

Kronikk i VG: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Kw7lo/trosfrihetens-problem


2 thoughts on “Barnet som prøvde å grave ett hull til helvete

  1. Har liknende opplevelse fra barndommen om helvete, men er ikke enig i at alle foreldre ønsker det beste for sine barn. Også folk som tror på helvete, kan være slemme mot barn.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.