Selv om jeg lenge hadde mistenkt noe var galt så var jeg aldri sikker. Uten å være klar over det så undertrykte jeg følelser og rømte fra dem.
Om noen spurte hvordan det gikk så svaret jeg at det gikk bra. Etter terapi har jeg innsett at jeg ikke klarte å koble meg til følelsene mine, noe som dessverre kan skje med barn som vokser opp i usunne trossamfunn.
Selv om jeg kunne få hjertebank av å møte maktpersoner som journalister, være i nærmest konstant alarmmodus og alltid lete etter trusler, så svarte jeg at jeg hadde det fint. For hvordan kan man vite at man ikke har det bra, hvis angst, uro og utrygghet har vært en del av hverdagen så lenge man kan huske? Da kan man jo tro at en angstfull sinnstilstand er normalt.
Måten min far siden 2009 har sådd tvil om min varsling om usunn, destruktiv og ekstrem kristendom har definitivt bidratt negativt på psyken. At en av de som har vært med på overgrep fornekter og sår tvil om overgrep kan oppleves som retraumatiserende av offeret. Jeg skjønte det ikke da, siden jeg ikke hadde lært meg å involvere følelsene mine i slike prosesser, men jeg har begynt å lære og forstå meg selv på områder jeg aldri har utforsket – i en alder av 31 år.
Før de siste brikkene falt på plass, i puslespillet der jeg etter hvert innså at jeg trengte hjelp og pinte meg i et mentalt torturkammer, så var min forlovede og elskede Julie Sørøy Fürstenberg sentral. Hennes støtte, tålmodighet og forståelse hadde jeg aldri klart meg uten. Hun fikk meg til å innse hvor tykke murene mine var.
Denne sangen ble til på et mørkt sted uten håp. Men jeg ble så sint og ønsket håp så sterkt. Så jeg tok frem gitaren og begynte å synge ut de ærligste tankene jeg hadde i den mørke perioden. Så begynte jeg i refrenget å synge om hvordan jeg skulle ønske at fremtiden skulle bli: At det skulle bli lysere.
Alt løste seg ikke med denne terapisangen. Men det løste seg med en kombinasjon av håpet den gav meg, av støtten fra de rundt meg og fra dyktige fagpersoner.
Jeg har fortsatt en vei igjen å gå før jeg blir friskere, men å innse problemet var definitivt den vanskeligste perioden. Sangen min var til god hjelp og nå håper jeg den kan hjelpe andre.
Håper du ønsker å lytte til sangen min, og håper du i dag, på verdensdagen for psykisk helse, også vil huske på barna som ikke har det bra i religiøse miljøer.
Lytt til sangen her:
Denne sangen håper jeg vil sette samfunnets fokus på barn som ikke har det bra i religiøse miljøer. Fagpersoner burde lære om diagnosen RTS (Religious trauma syndrom) som sammenlignes med kompleks post traumatisk stress og PTS, og kjennetegnes ved angst, skam, mindreverdighet, skyldfølelse og stress. Samfunnet burde ta inn over seg alvoret i at rundt en tredjedel av pasienter på psykiatrisk har erfaringer med ekstrem religionsutøvelse i bagasjen (har pratet med 6-7 fagpersoner i psykiatrien som har bekreftet dette). Barn som ikke har det bra i religiøse miljøer er et samfunnsproblem.
Tusen takk til:
– No Tomorrow Recording
– Bjørn Ognøy, som har vært produsent, komponist, gitarist, bassist, spilt synth og orgel
– Andreas Johansen på trommer
– Jaran Hereid som har mastret låta
Og sist, men ikke minst, en stor takk til min forlovede Julie Sørøy Fürstenberg som har vært fotograf og designer av CD-coveret, støttet og elsket meg gjennom en krevende tid.
Følg meg gjerne på Spotify, iTunes eller Youtube
Spotify: https://open.spotify.com/artist/5NUFKOqR7caLwM5YXJS5uL?si=jJSvKDZZRaiAo22GV63Q_w
iTunes: https://music.apple.com/no/album/you-make-me-let-go-single/1481123184?l=nb
Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=8KGYTecG72Y
Sangen ligger også ute på
Apple Music, TikTok, Google Play/YouTube, Amazon, Pandora, Deezer, Tidal, Napster, iHeartRadio, ClaroMusica, Saavn, Anghami, KKBox, MediaNet og Shazam.
Om du ønske å synge den selv så ligger akkorder til sangen ute her:
https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/anders_torp/you_set_me_free_chords_2851103
You Set Me Free
Thinking everything was fine
It’s been my lifes greatest lie
Growing up in a warzone
My normal’s far from good
How can you know it’s walls you’ve built
If noone climbed to tell
Can a mess be well known
If a wreck is all you’ve been
I’m a mind in state of war
Threats are everywhere
An invisible storm
Is raging through within
I deny my safety
In my own torture chamber
Never let you in
Beyond my fortress of control
But you’re breaking in
You make me let go
You’re breaking in
You make me let go
My control won’t do me good
Joy it comes with trust
My control leading nowhere
Only to despair
So I’m climbing down my walls
I’m leaving all my pain
The keys to my tower
I’m throwing all away
I won’t deny my safety
I’m leaving my torture chamber
I will let you in
Beyond my fortress of control
You’re breaking in
You make me let go
You’re breaking in
You make me let
(x 2)
Chains are letting go
You set me free
I won’t deny my safety
I’m leaving my torture chamber
I will let you in
Beyond my fortress of control
Ønsker du å lese “Jesussoldaten”?
