Frykten man aldri kunne rømme fra

Jeg har nylig begynt i terapi for hva som trolig er kompleks ptsd. Det kan være typisk å få slike diagnoser hvis man har levd med frykt man ikke klarte å beskytte seg fra. Problemet er at barn ikke klarer å beskytte seg fra demon- og helvetesangst.

De fleste barn har fryktet monstre etter lysene slukkes. Hvis barnet skriker etter hjelp betrygger foreldrene barnet, sjekker under sengen eller inne i skapet og gjør barnet sikker på at det er trygt. Men slik var det ikke for meg og andre barn som tas inn i voksne sin åndelige krig.

Da jeg trodde at demoner var tilstede på barndomsrommet, så startet alvorsbetont bønn imot demoniske krefter. Dørterskler på alle dører i huset ble salvet med hellig olje for å stoppe demoner fra å entre huset.

Denne type adferd forsterket panikken for demoner. Forestillingen av at de verste av jordens skapninger, altså djevelen og hans demoner, var innen rekkevidde ble bekreftet og ikke avkreftet.

De voksne som reelt trodde på dette handlet i gode intensjoner. De trodde demoniske angrep var på ferde og handlet i omsorg. Men resultatet av slike og mange andre fryktinngytende hendelser er at jeg som 31-åring stort sett er redd og preges sterkt mentalt.

Men jeg ønsker å hjelpe andre. Derfor ble dokumentarboken #jesussoldaten til om min oppvekst som pastorsønn i et ekstremt kristent miljø. Nå er også #discofilm, som delvis er inspirert av min og mange andre sin oppvekst, ute på norske kinoer.

I tillegg gav jeg nylig ut en terapisang i rock-sjangeren som mange med #ptsd og #kptsd har sagt de kjenner seg godt igjen i.

Sangen er ute på Spotify og de fleste musikk plattformer under artistnavnet mitt Anders Torp. Håper du vil lytte.

Rettighetsbrytende trossamfunn burde miste statsstøtte. Alle barn har rett på en trygg oppvekst uten å bli truet til å tro.

 


Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.